okt 042014
 

Sponset av Netflix og min bedre halvdel!

Det er bare så koselig å våkne med enorme buser i nesen, piggtråd i halsen og en ganske irriterende hodepine. Så når jeg slo opp øynene i går ville jeg jublet om ikke stemmen hadde forduftet over natten. Jeg var selvfølgelig med godt mot, og tenkte at noen baselusker ikke skulle stoppe meg fra å dra på jobb.

Men det var helt til jeg kom inn på badet, og lyset traff meg i øynene. Det var da den meget irriterende hodepinen melde seg, så jeg kastet et blikk i speilet for å se hvordan smådjevler som satt å hamret på det. Synet som møtte meg var et sørgelig bilde. Blå ringer under øynene, en grågufsen hud og en knallrød nese fullproppet av gørr! (Omentrent samme farge som slimet som fulgte smålekene guttene digger!)

Jeg klarte å halte meg inn i stuen, og innså at mitt fra før av ganske umulige bekken ikke samarbeidet spesielt godt. Jeg sank sammen på sofaen og innså at slaget var tapt i det samme skundet min fire år gamle sønn ga meg beskjed om å holde rumpen i ro! ”Mamma, du får ikke gå på jobb når du e syk, men pappa kan kjøpe dæ cola!”. Og jeg innså ganske fort at han hadde rett, for så ubrukelig som jeg ar vært i dag er det like greit at jeg fikk være i ro og fred hjemme.

Litt utpå dagen forsvant hodepinene, og jeg hørte enda guttungens ord i hode. ”HOLD DEG I RO!” Så jeg fant frem nettbrettet som på mystisk vis lå ved siden av sengen, og fant frem Netflix!

Jeg er laget for å være i bevegelse, og er om mulig enda vanskeligere enn barna når det kommer til holde seg i ro til formen blir bedre. Men i dag pakket jeg meg inn i dyna og fant frem serien ”LIFE” som handler om hvordan dyr og planer klarer seg. Den perfekte underholdning når formen er dårlig og hjernen ikke fungerer til mer enn noen minutter av gangen.

Fikk dessverre ikke tatt noe bilde i går da jeg lå i sengen med rød nese og hår til alle kanter. Så dagens bilde får holde!

Fikk dessverre ikke tatt noe bilde i går da jeg lå i sengen med rød nese og hår til alle kanter. Så dagens bilde får holde!

Ps. Min bedre halvdel sponset meg med colabokser og sjokolade, så jeg regner med at dette også må komme synlig frem så jeg ikke bryter regelverket for reklame!

Facebook siden min finner du HER!

sept 282014
 

Her om dagen tenkte jeg å være supersnill mamma, og servere sjokoladepålegg til kveldsmaten. (At vi hang etter skjema på leggetid, og at mor i huset var superkvalm var nok en ganske stor faktor i avgjørelsen til å være snillmamma, og ikke minst usunnmamma!) Så når jeg publiserte hva pålegge denne kvelden skulle bli, regnet jeg med jubel og lovnader om at jeg var verdens beste mamma. Forsåvidt hadde jeg nesten rett i min antakelse, for eldstemann jublet og sa han skulle spise 10 brødskiver minst. Men reaksjonen på minstemann var jeg ikke forberedt på! Han satte i et hyl, og jeg trodde først at han hadde slått seg.

Så etter en god del hulking, og mas fra min side hylte han ut:

«MAMMA da, Æ VIL JO HA KAVIAR!!»

Du kan vel trygt si at jeg sperret opp øynene, og broren måtte enda til spørre om han hørte rett. Men joda, den lille tassen ville helst ha kaviar på brødskiven, og tenk at moren var så slem at hun skulle gi han noe så grusomt som sjokoladepålegg! Det ville han aldeles ikke ha!

Så jeg måtte bare bite i det sure eple, finne frem den stinkende kaviaren og holde meg for nesen mens jeg laget maten. For kaviar og kvalme fungerer veldig dårlig i lag.

Minstemann, når han ikke er helt fornøyd med morens oppførsel!

Minstemann, når han ikke er helt fornøyd med morens oppførsel!

Her i huset fungerer det med andre ord ikke å sluntre unna med usunne løsninger i matveien! (Ikke at jeg tror at et måltid nå og da med sjokolade på skiven gjør så stor skade!)

Facebook siden min finner du HER!

sept 222014
 

Jeg skal ikke skryte på meg at jeg er den som først arrangerer de helt store kreative utfluktene på ettermiddagstid, dessverre. Det er sikkert mange som vil dømme meg nedenom og hjem, men for all del, jeg ville garantert dømme dem tilbake. Men jeg tenker som så at ungene har godt av å leke seg selv litt, uten den helt store innblandingen av en voksen som har en lei tendens til å styre leken. Ikke frivillig selvfølgelig, men på grunn av mine voksene tanker om at kjøkken skal være kjøkken og dukke skal være dukke, og ikke kjøkken som romstasjon eller dukke som hund.

Så når jeg først bestemmer meg for å gjøre noe med ungene, så er jeg også i et slikt humør at ungene får bestemme og at jeg følger opp alle de magiske veiene fantasien deres tar. (For det meste, jeg prøver i alle fall hardt å ikke overføre mine ideer til dem!)

Av og til er jeg å roter litt i forutsetningen med leken, og det gjorde jeg i dag da jeg fant frem lekeleire. (Et besøk innom lekebutikken for noen dager siden resulterte i at mammaen hadde lyst å leke, så hjem kom flere pakker fargerik leiere.)

Så var det bare å åpne pakkene, og se hva ungene fant på.

Tenk alt man kan lage av litt farget deig.

Tenk alt man kan lage av litt farget deig.

Minstemann laget «magetarmer», og du leste helt riktig. Han laget tarmer, som er inne i magen. Det var til og med mine tarmer han laget, og de var fine og røde. Litt usikker på hvor han har hentet inspirasjon til dette.

Mine tarmer, ifølge minstemann. De var til og med fine!

Mine tarmer, ifølge minstemann. De var til og med fine!

Eldstemann var mer opptatt av mat, og en av favorittrettene måtte lages. Så en fristende taco ble til, og nøye forklart til en mamma som prøvde å lage sin egen ting i skjul bak leirebokser.

Eldstemanns gårdsplass. Legg merke til hytten i treet!

Eldstemanns gårdsplass. Legg merke til hytten i treet!

Men hun ble oppdaget, og ungene bestemte seg for å lage det samme. (Jeg sa jo at jeg som regel styrer leken, selv om jeg ikke vil.)

Min lille gård, med hus og hytte, minst fem soverom og en liten bekk som renner utenfor vinduene.

Min lille gård, med hus og hytte, minst fem soverom og en liten bekk som renner utenfor vinduene.

Heldigvis bestemte eldstemann seg for å overgå moren, og en spennende gårdsplass med epletrær og magiske hus ble til, mye bedre enn mammas faktisk!

Minstemanns gårdstun, med to hus og et epletre!

Minstemanns gårdstun, med to hus og et epletre!

Noen planeter ble også til underveis!

Noen planeter ble også til underveis!

Inspirert av dagens vær! Våknet til vinter, og innså at vi var en av de få som faktisk byttet til vinterdekk sist uke! Vi slapp faktisk helt å stå i kø, så jeg bør vel ikke klage på været! (Kjører piggfritt, så har litt å gå på i forhold til vær skifte.

Inspirert av dagens vær! Våknet til vinter, og innså at vi var en av de få som faktisk byttet til vinterdekk sist uke! Vi slapp faktisk helt å stå i kø, så jeg bør vel ikke klage på været! (Kjører piggfritt, så har litt å gå på i forhold til vær skifte.

Minstemann måtte også lage dette, og imponerte stort med sine ferdigheter. Her ble også hus og epletre til! Men hus og trær gikk fort over i en herlig pizza og en tøff racerbil!

Racerbilen til minstemann, utstyrt med masse viktige greier så den skal gå ekstra fort.

Racerbilen til minstemann, utstyrt med masse viktige greier så den skal gå ekstra fort.

Pizza med masse ost!

Pizza med masse ost!

Også pappaen til eldstemann stakk hode innom, til eldstemanns store glede. Så der satt vi tre voksne og to små gutter og laget spennende figurer. (Samtidig som min bedre halvdel, eksen og mine to barn rottet seg imot meg og påsto at mensen ikke betyr lov å spise sjokolade i ukedagene! Sånt tull, det står skrevet i jenteloven at jeg har rett på det!)

Mannen i huset imponerte også stort!

Mannen i huset imponerte også stort!

Når barne-tv nærmet seg avsluttet vi, og jeg tenkte som så at dette må vi gjøre oftere. Men siden jeg har en smule selvinnsikt vet jeg at ofte er et ganske vidt begrep. Noen dager er vi for slitene til at samspillet skal fungere på en god måte, og da er det faktisk best at vi ikke prøver oss på denne typen aktiviteter. Jeg ser liksom for meg lekeleire flagre veggimellom og meg selv små kjefte der jeg prøver å holde styr på alt.

Facebook siden min finner du HER!